Tone

En rar fortelling

Hei,
nå er første dag av andre samling av kurset digitale tekster i norskfaget snart over. Det er jo også noe.

Egenprodusert lyrikk med audiovisuelt uttrykk

Arbeidet som beskrives nedenfor ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom 3 lærere med hver sin Vg1-klasse på Gerhard Schønings skole. Den ene av disse lærerne er Elisabeth Kristoffersen. Vi lot oss inspirere av Kristin Andersens forelesning om bilde og lyd der hun viste oss funksjonene som kan tas i bruk på nettstedet Jumpcut (jumpcut.com) til å lage et undervisningsopplegg for våre Vg1-klasser. Klassene arbeidet i utgangspunktet med lyrikk, men det hele skulle resultere i egne dikt presentert audiovisuelt. Til dette siste lot vi elevene ta i bruk jumpcut.

Tema:Lyrikk
Arbeidsmåte: stort sett gruppearbeid (3 elever i hver gruppe)
Arbeidsrekkefølgen var slik:

1. Musikklyrikk: I et forsøk på å gi elevene en positiv og kjent vei inn i lyrikken lot vi elevene arbeide med musikklyrikk. Dette ble gjort på den måten at elevene først møtte en del musikktekster som de skulle vurdere/kommentere etter et bestemt skjema. Deretter fikk elevene høre den samme teksten, men nå med musikk til. Også denne gangen skulle de bruke det samme skjemaet for vurdering. Fokus her var både på lyrikk som sjanger og samspillet mellom skrift, lyd og musikk (Læreplan, punkt 2 under sammensatte tekster).

2. Lyrikk: Her arbeidet elevene mer systematisk med analyser og tolkninger av dikt (Læreplan punkt 1 og 2 under skriftlige tekster).

3. Skrive egen lyrikk: Nå hadde vi kommet så langt inn i lyrikkens verden med dens språktetthet og bildebruk at elevene følte seg rede for å skrive noe selv. Her ble elevene informert om at de skulle få lov til å publisere diktene på internett senere. Det gav inspirasjon! (Læreplan, punkt 3 og 6 under skriftlige tekster).

4. Audiovisuelt uttrykk for eget dikt. Her skulle elevene spille inn diktene samt lage ei bildefortelling til diktet. Dette skulle legges ut på jumpcut.com. Her er to eksempler:
Eksempel 1 Eksempel 2

(Dette siste arbeidet faller inn under læreplanens punkt 1, 2, 3, og 4 under sammensatte tekster).

Evaluering: Arbeidet fungerte bra, elevene har allerede spurt etter mer slikt arbeid, og vi lærere har fått øvet oss i å vurdere elevprestasjoner knytta til produksjon av sammensatte tekster. Skår i gleden var det selvsagt å oppdage at skolens IKT-ressurser ikke holdt mål. Vi var derfor avhengig av at elevene gjorde noe av arbeidet hjemme som for eksempel å lese inn diktet. Viktigere er det at elevene fikk jobbet med flere sentrale punkter i læreplanen i ett og samme arbeid, og da særlig med punkter knytta til sammensatte tekster.

SMS i klasserommet

Iversens forelesning om SMS og muligheten for å ta dette mediet i pedagogisk bruk vakte interesse. Her åpner det seg mange muligheter:
a) I lyrikkundervisningen tror jeg det ville ha fungert om man lot elevene omskrive dikt til SMS-språk. I denne prosessen tvinges elevene til å ha en viss forståelse av diktene, i alle fall på motivnivå. De vil også trenes opp i tolkning av lyriske bilder.
b) Analyser av slike meldinger vil også være et glimrende utgangspunkt for grammatikk-undervisningen. Her vil man kunne rette fokus mot funksjonell grammatikk sett i forhold til korrekt morfologi og syntaks.
c) Ved å lagre ulike SMS-dialoger kan elevene selv gå inn å studere ulike kjennetegn avhengig av hvem de melder med. På den måten kan de få større forståelse for den situasjonsbestemte dialogen: Hva skjer med språket når vi endrer samtalepartner (eller meldepartner)?

Dette er mitt første innlegg i Lennarts digitekstblogg. Det blir interessant å se om jeg klarer å få dette til. Så langt er alt såre vel, men det er vel fordi jeg ikke er kommet til de avanserte finessene ennå.